Dr. Philip Sarrel, M.D.
Selv om premenstruelt syndrom (PMS) påvirker nesten hver eneste kvinne på ett eller annet tidspunkt i livet, har leger inntil nå ikke funnet ut mye om det. Men nye studier peker nå på en biologisk faktor — hormonene — som den prinsipielle årsaken til PMS.
Eggstokkhormonene østrogen og progesteron produseres i hver menstruasjonssyklus. Disse hormonene sirkulerer i blodet, går inn i celler over hele kroppen og påvirker hvordan disse cellene utfører sine daglige funksjoner. Hjernen består av millioner av celler som er sensitive for påvirkningen av eggstokkhormonene og svingningene av disse hormonene i løpet av menstruasjonssyklusen. For de fleste kvinner tjener eggstokkhormonene som støtte for de grunnleggende hjernefunksjonene, inkludert søvn og temperaturregulering, seksuelle følelser, evnen til å tenke og humøret.
For mange kvinner kan imidlertid hjernecellenes reaksjon på eggstokkhormonene være negativ, millioner av kvinner opplever den månedlige PMS med irritabilitet, angst og tristhet i løpet av en uke eller 10 dager før menstruasjonen.
PMS har vært et emne for mange vitenskapelige undersøkelser som har hjulpet oss til å forstå hvordan eggstokkhormonene virker inn på hjernenes funksjon. Eggstokkhormoner påvirker blodstrømmen til hjernen, de bidrar til å opprettholde og fremme veksten av hjerneceller som kontrollerer produksjon og frigjøring av kjemiske stoff i hjernen (nevrotransmittere) som er ansvarlig for mange ulike handlinger i hjernen.
En ny studie utført av National Institute of Mental Health fant at PMS-symptomer representerer en unormal respons på vanlige hormonproduksjonsnivåer. Kvinner med alvorlige symptomer ble sammenlignet med kvinner som ikke hadde syndromet. Når kvinnene med de alvorlige symptomene ble behandlet med et medikament som hinder eggstokkene fra å produsere hormoner, ble symptomene betydelig mindre. Disse kvinnene ble også gitt et placebo, dvs. et preparat som ikke har noen virkning på eggstokkene og ikke inneholder hormoner. Når de fikk placeboet, forble symptomene uendret.
Kvinnen med PMS-symptomer som avtok når eggstokkene ble hemmet, ble så gitt hormonblokkerende medikamenter, men de fikk nå enten østrogen eller progesteron i tillegg. Når et av disse naturlige hormonene ble tatt, fikk kvinnene betydelige tilbakefall av sine PMS-symptomer. Kvinnene som ikke led av PMS, viste ingen av de reaksjonene på behandlingen som ble sett hos kvinnene med PMS.
Dermed synes denne undersøkelsen tydelig å identifisere PMS som en lidelse med unormal sensitivitet for normale verdier av eggstokkhormoner. Symptomer som tristhet, angst og irritabilitet, som oppstår i syklusen i forbindelse med tiden for menstruasjonen, bør anses som en biologisk lidelse. Selv om det eggstokkhemmende medikamentet ikke kan gis i det uendelige, kan det brukes av kvinner med de mest alvorlige symptomene, i det minste for en kort tid.
Over en lengre periode vil kvinner lide under virkningene av mangelfulle nivåer av eggstokkhormoner, f.eks. bentap og benskjørhet. Det hormonblokkerende medikamentet kan imidlertid bidra til å definere PMS som en lidelse forårsaket av hypersensitivitet for eggstokkhormoner. Denne nye forståelsen av PMS kan føre til nye og bedre behandlinger.
