Kriteriene som legene bruker når de diagnostiserer premenstruelt syndrom (PMS), er som følger: Fire (eller flere) av de følgende symptomene må forekomme i løpet av den premenstruelle fasen og ikke forekomme etter menstruasjonen. Minst ett symptom må være fra gruppe A.
Gruppe AFor å kunne stille en positiv diagnose for PMS er det i tillegg viktig at disse forstyrrelsene har en markant innvirkning på arbeid, skole eller personlige forhold. Den periodiske karakteren til disse symptomene kan du ikke stole på at du husker. Du må kartlegge dem på en daglig basis i minst to eller tre måneder.
Disse symptomene kan heller ikke være en forverring av en psykisk lidelse, slik som en alvorlig depresjon eller angstlidelse. Kun 50 % av kvinner som oppsøker sin lege fordi de tror de har PMS, oppfyller faktisk de kriteriene som er nevnt ovenfor og får diagnosen PMS bekreftet.
Hvis du mistenker at du har PMS, er det påkrevd å knytte forekomsten av symptomene til menstruasjonssyklusen. Det er imidlertid like viktig for deg å vurdere stresset i arbeidslivet og privatlivet, siden dette kan ha en vesentlig innvirkning på hvordan premenstruelle symptomer kommer til uttrykk.
Alvorlige premenstruelle symptomer
Noen kvinner opplever alvorlig grad av PMS. Symptomer på alvorlige psykiske lidelser, som depresjon eller panikkangst, oppleves ofte i løpet av den premenstruelle fasen hver måned. Studier har vist at kvinners selvmordsforsøk, innleggelser på psykiatriske institusjoner og voldelige kriminelle handlinger ofte skjer i de premenstruelle dagene. Hvis du tror du kan skade deg selv eller andre, bør du umiddelbart søke legehjelp. Heldigvis forekommer dette svært sjelden.
