Hver måned gjentar ditt forplantningssystem et regelmessig handlingsmønster når det gjelder utflod og menstruasjon. Her finner du ut hvordan du kan kartlegge fasene i din menstruasjon og hvorfor du bør gjøre det.
Endringer i hormonnivåene i din menstruasjonssyklus medfører en rekke forandringer i kroppen din hver måned. Det skjer endringer i utflod, økning og reduksjon av kroppstemperaturen, og smerter og ubehag i underlivet. Hvis du kartlegger din menstruasjonssyklus over tid, vil du kunne forutsi når mensperioden inntrer, legge merke til endringer i kroppen og oppdage mulige premenstruelle symptomer. Å kartlegge syklusen gir deg også mer kontroll over din reproduktive helse og hjelpe deg til å verdsette din egen, unike kroppsrytme.
Å følge med den månedlige syklusen er enkelt, men det krever litt innsats. Noter ned den første dagen i din menstruasjonsperiode.
Vurder også å skrive ned episoder med smerter, småblødning (brun utflod) eller andre viktige symptomer. Snart vil det fremtre et syklusmønster og du blir i stand til å forbinde visse symptomer med din menstruasjon.
For å identifisere tider når symptomene opptrer, kan du vurdere å kartlegge din basale kroppstemperatur. De fleste gynekologer har et diagram som kan brukes til å føre inn endringer i temperaturen. Et digitalt termometer er enkelt å bruke, og din temperatur bør tas straks du våkner om morgenen, etter en god natts søvn og før du står opp av sengen. Du vil se en økning i den basale kroppstemperaturen når eggløsningen skjer. Denne økningen varier fra 0,2 til 0,4 grader.
Hvis du ikke blir gravid, vil kroppstemperaturen gå tilbake til nivået før eggløsningen ettersom østrogen- og progesteronnivåene synker og du nærmer deg neste menstruasjonsperiode. Hvis du imidlertid er gravid, vil basal kroppstemperatur holde seg litt forhøyet. Hvis temperaturen holder seg forhøyet mer enn 16 dager fra eggløsningen, kan du være gravid.
Hvorfor kartlegge
Når du oppsøker din lege, vil han bl.a. spørre om når du sist hadde menstruasjon. Ved å kartlegge din syklus, vil du enklere kunne kommunisere med legen fordi du er forberedt på å svare på spørsmålene. Noen av de spørsmålene som legen din kanskje vil stille deg, er listet opp nedenfor. Disse spørsmålene bør du ta i betraktning når du kartlegger din syklus.
Hvor mange dager menstruerer du?
Marker dagene med mensblødning i din kalender. Første dag i mensperioden er også første dag i din menstruasjonssyklus. Hvis du starter å kartlegge din syklus hver måned, vil du se et mønster. En vanlig syklus varer i 25 til 35 dager, men kan være lengre eller kortere.
Hvordan ser menstruasjonsblødningen ut?
Hvis du har hatt mensen en stund, vet du også hvordan menstruasjonsblødningen bør se ut. Når du er oppmerksom på det, kan du merke deg lette eller kraftige blødninger og endringer i farge og karakter, slik som blodklumper. Alt som er uvanlig når det gjelder lengden på menstruasjonsblødningene, mengden blødning eller hvordan den ser ut, bør du fortelle til legen.
Hvilke andre symptomer forekommer i løpet av syklusen?
Du bør også notere uvanlig utflod fra skjeden som kan forekomme i løpet av måneden. Du kan godt se en klar eller hvit utflod midt i syklusen — dette er en indikasjon på at du har eggløsning. Denne informasjonen er også viktig for din lege.
Som alltid er det best å oppsøke lege umiddelbart hvis noe unormalt oppstår.
En annen god grunn til å kartlegge din syklus, er at du sannsynligvis ikke ønsker å oppsøke gynekologen når du har mensblødninger. Enkelte tester, som celleprøver, må utføres utenom mensperioden, så det er viktig å vite hvor du er i syklusen. Følgende symptomer eller endringer kan også gi viktig informasjon for deg og legen din og bør noteres når du kartlegger syklusen:
Stol ikke på hukommelsen. Nøyaktige datoer og mønster vil gi deg og din lege en rettledning som kan bidra til en rask og tilfresstillende behandling hvis du har problemer.
I løpet av de 35 til 40 årene som de fleste kvinner vil ha menstruasjon, vil mange oppleve perioder med større blødninger. Det er naturlig å tenke på om blødningen er normal, hva som er årsaken og hva man bør gjøre. Informasjonen nedenfor vil forhåpentligvis gi deg svar på disse spørsmålene.
Hvordan vet jeg at jeg har kraftige blødninger?
Siden mengden blødning og antall dager i en kvinnes menstruasjon varierer svært mye fra kvinne til kvinne, er det ikke enkelt å vite om din blødning er uvanlig kraftig. Hvis din mens imidlertid varer lengre enn 7 dager, krever mye bind/tamponger per dag (skifte etter 2 timer eller mindre), eller følges av blodstrømming (plutselige strømmer med blødning) eller klumper, har du sannsynligvis en menstruasjonsblødning som er kraftigere enn for kvinner flest.
Hva er noen av de vanligste årsakene til kraftige blødninger?
Det er flere mulige årsaker til kraftige blødninger, så du trenger hjelp av lege for å finne ut hva som kan være årsaken til dine blødninger. Vi har imidlertid listet opp noen av de vanligste årsakene nedenfor:
| Tilstand | Beskrivelse | Kommentar |
|---|---|---|
| Fibroide tumorer | Små utvekster som kan oppstå rundt livmoren som ikke er ondartede og ikke alvorlige | Oppstår vanligvis hos kvinner over 30 og gir oftest ikke andre symptomer |
| Endometriose | En tilstand hvor livmorslimhinnen vokser utenfor livmorområdet, og forårsaker underlivssmerter og kraftige blødninger | Forekommer oftest hos yngre kvinner før de får barn |
| Von Willebrands sykdom | En arvelig sykdom som påvirker blodets evne til å levre seg | Andre symptomer kan være en tendens til å få blåmerker eller blø neseblod ofte |
Er det farlig å ha kraftige blødninger?
Kraftige blødninger i seg selv kan forårsake jernmangel og at du blir anemisk (svak og trett). Noen av årsakene til kraftige blødninger er ikke særlig alvorlige og krever, på tross av ubehaget med å håndtere mensblødningene, ikke behandling. Andre er mer alvorlige og krever behandling for at du skal holde deg frisk. Svært sjelden kan SVÆRT kraftige blødninger kreve øyeblikkelig hjelp. Hvis du har kraftige blødninger og er bekymret for dette, bør du kontakte legen din eller dra til legevakten øyeblikkelig. Å føre en dagbok over dine perioder, inkludert antall tamponger eller bind som du bruker og forekomst av blodstrømminger, kan være svært nyttig for din lege når han skal diagnostisere ditt problem.
Forbehold: Råd som blir gitt på denne nettsiden er kun generelle råd. Procter & Gamble er ikke ansvarlig for resultatet hvis du velger å følge disse rådene.
Uregelmessige blødninger
Mange kvinner opplever uregelmessige blødninger en eller annen gang. Årsakene til disse uregelmessige periodene kan variere og er ofte helt vanlige. Du avgjør best selv hva som er normalt for deg. Hvis du opplever plutselige endringer i regulariteten av dine mensperioder, bør du kartlegge symptomene og snakke med legen din.
